NORSKE VEGETASJONSTYPER - En oversikt
2. UTGAVA
Anders Johansen
ã
Høibø forlag
Det må ikke kopieres fra dette kompendium utover
det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til
åndsverk".
FORORD TIL 1. UTGAVA
1. utgava gir en grei og oversiktlig framstilling av de viktigste og mest utbredte vegetasjonstypene i Norge. Den er ikke ment å skulle være fullstendig eller komplett, mer en oversikt som man raskt kan bla opp i og som en greit kan bli godt kjent med. Denne utgava bygger i all hovedsak på 4. utgava til Vevle (Vevle 1987). Når det gjelder systemet som ligger til grunn for denne utgivelsen vil jeg ikke begi meg inn på noen diskusjon om egnethet, metode osv. men heller sitere den kjente tyske plantesosiologen Reinhold Tuxen: "Der Weg vorvärts wird nun allerdings weniger von den Kritiker der Methodik gefunden, als von denen, die sich in unbefangener Zwiesprache mit den Objekten um die begriffliche Form bemühen für das, sie sehen." (Tuxen 1978:5). Ellers er det her på sin plass å takke T. Hasund ( Hasund 1994:1f, etter F. A. Haugen - ikke publ.), som også har brukt tid foran skjermen og kommet med nyttige tips, og til resten av kollokvium-gruppa som har vært med å få fram det sentrale i dette ofte uoversiktlige stoffet.
Bø, mars 1994
FORORD TIL 2. UTGAVA
Nytt i denne utgava er først og fremst at sifferkodinga er tatt med ned på underforbundsnivå (i tillegg til klassegrupper, klasser, ordner og forbund). Ellers er enkelte assosiasjoner tatt ut og enkelte "nye" kommet med. Også i denne utgava har en rekke personer kommet med innspill og kommentarer, og bør takkes. Ingen nevnt, ingen glemt.
Bø, juni 1994
|
|
O V E R S
I K T |
|
|
|
KLASSEGR. 1 SAMFUNN I OG VED FERSKVANN 1.1. Andemat-klassen 1.2. Småblærerot-klassen 1.3. Kransalge-klassen 1.4. Tjørnaks-klassen 1.5. Tjørngras-klassen 1.6. Dvergplante-klassen 1.7. Flikbrønsle-klassen 1.8. Takrør-klassen KLASSEGR. 2 SAMFUNN I KILDER OG PÅ MYR 2.1. Kildeurt-bekkekarse-klassen 2.2. Mattemyr-klassen 2.3. Tuemyr-fukthei-klassen KLASSEGR. 3 SAMFUNN PÅ HAVSTRAND 3.1. Ålegras-klassen 3.2. Havgras-klassen 3.3. Salturt-klassen 3.4. Strandreddik-klassen 3.5. Saltarve-klassen 3.6. Stranberg-klassen 3.7. Strandarve-strandrug-klassen 3.8. Havsivaks-klassen 3.9. Strandstjerne-klassen 4.1. Tungras-tunrapp-klassen 4.2. Vassarve-klassen 4.3. Burot-klassen |
KLASSEGR.5 SAMFUNN I SPREKKER OG PÅ USTABIL
JORD 5.1. Murtorskemunn-klassen 5.2. Sinkfiol-klassen 5.3. Småburkne-klassen 5.4. Ustabil mineraljord-klassen KLASSEGR. 6 SNØLEIER OG ALPINE HEISAMFUNN 6.1. Musøre-klassen 6.2. Rabbesiv-klassen 6.3. Bergstarr-rabbetust-klassen 6.4. Blåbær-blålyng-klassen KLASSEGR. 7 SAMFUNN PÅ SKRINN JORD, ENG OG
HEI I LAVLANDET 7.1. Marehalm-klassen 7.2. Tørrbakke-knause-klassen 7.3. Kalk-tørreng-klassen 7.4. Blåtopp-dunhavre-klassen 7.5. Finnskjegg-røsslyng-klassen KLASSEGR. 8 HOGSTFLATE-, SKOGKANT-, ALPINE
HØGSTAUDESAFUNN 8.1. Då-bergsvineblom-klassen 8.2. Skogkløver-blodstorkenebb-klassen 8.3. Trollhegg-slåpetorn-klassen 8.4. Høgstaude-klassen 9.1. Rødpil-klassen 9.2. Svartor-klassen 9.3. Barskog-klassen 9.4. Edelløvskog-klassen |
||
SAMFUNN I OG VED FERSKVANN
1.1 ANDEMAT-KLASSEN. Flyteplanter i stille vann. K= andemat
1.2 SMÅBLÆREROT- KLASSEN. Flyteplanter i høljer og myrdammer. K= småblærerot
1.3 KRANSALGE-KLASSEN
1.3.1 Nitella-forbundet. Bløtt vann. O= Nitella flexilis
1.3.2 Ferskvannskransalge-forbundet. Hardt vann, i kalk-oligotrofe vann. Sjelden. (V= Chara vulgaris)
1.3.3 Brakkvannskransalge-forbundet. Stille, brakt, kalkpåvirka vann
1.4. TJØRNAKS-KLASSEN
1.4.1.1 Nøkkerose-forbundet. Flytebladplanter, under skoggrensa i hele landet. K= tjørnaks, O= vannslirekne, stor vannsoleie, gul nøkkerose, V= stor nøkkerose
1.4.1.2 Froskebitt-forbundet. Flytplanter, sørlig. Sjelden. V= storblærerot, A= froskebitt, hornblad
1.4.1.3 Tjørnaks-forbundet. Langskuddplanter
Hjertetjørnaks-ass. Tåler srømmende vann. O= hjertetjørnaks
1.4.2.1 Vasshår-tusenblad-forbundet. Langskuddplanter, strømmende vann. V= klovasshår, tusenblad
1.5 TJØRNGRAS-KLASSEN. Rosettplanter, grundt vann. K= tjørngras, flotgras, stivt brasmegras
1.5.1.1 Sylblad-brasmegras-forbundet. Sandig, grusig bunn. V= sylblad
1.5.1.2 Botnegras-brasmegras-forbundet. Dy over sand og grus. V= botnegras
1.5.1.3 Nålsivaks-tjørngras-forbundet. Finkorna sediment. K= nålsivaks
1.5.1.4 Buntsivaks-forbundet. Humusrik jord, veksling mellom tørrlegging og oversvømmelse
1.6 DVERGPLANTE-KLASSEN. Kortliva pionersamfunn av dvergplanter og moser på vekselfuktig mark. K= evjebrodd, paddesiv
1.6.1.1 Glykofyttisk-gruppe. Våte strender. K= firling
1.6.1.2 Halofyttisk-gruppe. Saltvannspåvirka, vannmetta, sandig jord
1.7 FLIKBRØNSLE-KLASSEN. Pionersamfunn på slam og driftsmateriale
1.7.1.1 Flikbrønsle-forbndet. K= flikbrønsle, V= brønnkarse
1.8 TAKRØR-KLASSEN. Storvokste luftskuddplanter
1.8.1.1 Takrør-forbundet. Litt dypere vann. O= vannhøymol, V= takrør, brei dunkjevle
Sjøsivaks-ass. Litt dypere enn neste ass.
Takrør-ass. Kan deles i rik og fattig
Brei dunkjevle-ass. Svært næringsrikt
Kjempepiggknopp-ass. (Kjempesøtgras-ass). Eutrof. Sjelden
Elvesnelle-ass. Kan deles i rik og fattig
1.8.1.2 Storastarr-forbundet. Grunnere vann enn takrør-forbundet. V= sennegras, myrmaure, gulldusk
1.8.1.2.1 Flaskestarr-underforbundet. Næringsfattig. UV= flaskestarr
1.8.1.2.2 Kvass-starr-underforbudet. Næringsrikt. UV= kvass-starr, dronningstarr, myrkongle,selsnepe
1.8.2.1 Søtgras-piggknopp-forbundet. I og ved rennende vann, næringsrik. V= mannasøtgras
SAMFUNN I KILDER OG PÅ MYR
2.1 KILDEURT- BEKKEKARSE-KLASSEN
2.1.1.1 Fattigkilde-forbundet. Bløtt vann. K= kildeurt, teppekildemose, V= stjernesildre
2.1.1.2 Rikkilde-forbundet. (Tuffmose-forbundet). V= gulsildre, stor tuffmose
2.2 MATTEMYR-KLASSEN
2.3 TUEMYR- FUKTHEI-KLASSEN
SAMFUNN PÅ HAVSTRAND
3.1 ÅLEGRAS-KLASSEN. Akkumulasjonstrand, sub- og hydrolitoralen. K= ålegras
3.1.1.1 Ålegras-forbundet
3.2 HAVGRAS-KLASSEN. Akkumulasjonstrand, hydrolitoralen. K= småhavgras
3.2.1.1 Havgras-forbundet
3.2.2.1 Dvergsivaks-forbundet. Mer kortskuddplanter
3.3 SALTURT-KLASSEN. Hydrolitoralen eller geolitoralen, saltpanner. K= salturt
3.3.1.1 Salturt-forbundet
3.4 STANDREDDIK-KLASSEN. 1-årige samfunn
3.4.1.1 Saftmelde-forbundet. Nedre driftvoller, sand og grus. Sjelden
3.4.2.1 Srandreddik-forbundet. (Sodaurt-forbundet). Glisent på ustabil sand og grus . K= stranreddik
3.4.2.2 Strandmelde-forbundet. Driftvoller på stein og grus. V= strandmelde
3.5 SALTARVE-KLASSEN. Ikke beskrevet i Norge
3.6 STRANDBERG-KLASSEN. Fjellstrand, lite undersøkt i Norge. K= strandnellik
3.7 STRANDARVE- STRANDRUG-KLASSEN. Flerårig samfunn på øvre driftslinja, grus. K= strandrug, strandarve
3.7.1.1 Strandkål-forbundet. Sørlig. V= strandkål
3.7.1.2 Strandarve- strandrug-forbundet
Østersurt-ass. Nordlig. A= østersurt
Gåsemure- strandrug-ass. Vanlig langs hele kysten
3.8 HAVSIVAKS-KLASSEN. Sand, på hydrolitoralen. K= havsivaks
3.8.1.1 Hesterumpe-forbundet. Dammer, brakkvann
3.8.1.2 Fjæresivaks-forbundet. Dammer. V=
fjæresivaks
3.8.1.3 Havstarr-forbundet. Sump. V= havstarr
3.8.1.4 Havsivaks-forbundet. Sump, viker og poller, takrør kan forekomme
3.9 STRANDSTJERNE-KLASSEN. Mest etablert i klassgruppe 3, engsamfunn på geolitoralen. K= strandkjempe, strandstjerne, strandkryp
3.9.1.1 Teppesaltgras-forbundet. Nedre geolitoralen, tette lave grasmatter, nordlig
3.9.1.2 Grusstarr-forbundet. Midtre til øvre geolitoralen, tette grasmatter, nordlig
3.9.2.1 Fjæresaltgras-forbundet. Nedre geolitoralen, tette lave grasmatter, vanlig til Troms. V=fjæresaltgras
3.9.2.2 Saltsivengenes-forbund. Midtre til øvre geolitoralen, tette grasmatter, vanlig til Troms. V=saltsiv
UGRASSAMFUNN
4.1 TUNGRAS- TUNRAPP-KLASSEN. Tråkktålende. K= tunarve, tungras
4.1.1.1 Tungras-forbundet
4.2 VASSARVE-KLASSEN. Forstyrra samfunn, i åker, langs veier o.l. K= vassarve, åkerdylle, balderbrå
4.2.1.1 Slirekne- melde-forbundet. Hage og åker, åkerkant. O= meldestokk, jordrøyk
4.2.2.1 Åkerkvein-forbundet. Kornåker. Sjelden. O= klinte
4.2.3.1 Veisennep-forbundet. Veikanter, langs murer
4.3 BUROT-KLASSEN. Nitrogenrik, elvekanter, strender, veikanter, fyllplasser. K= burot
4.3.1 Eseltistel-ordnen
4.3.1.1 Eseltistel-forbundet. Glissen vegetasjon, tørr jord, sørlig. Sjelden. V= ormehode
4.3.1.3 Burot- borre-forbundet. Veikanter og murkanter. V= ullborre
4.3.2 Strandvindel-ordnen. Stauderike samfunn langs strender, ferskt eller salt vann. O= strandvindel
4.3.2.1 Strandvindel-forbundet. V= stranvortemelk
4.3.3 Korsknapp-ordnen. Kant- og lysningssamfunn i næringsrik skog. O= korsknapp, springfrø
4.3.3.1 Løkurt-forbundet. Skyggefullt
4.3.3.2 Skvallerkål-forbundet. Lysåpent. V= stornesle
SAMFUNN I MUR- OG BERGSPREKKER OG PÅ USTABIL JORD
5.1 MURTORSKEMUNN-KLASSEN. Mursprekker, klatrere. Lite undersøkt
5.2 SINKFIOL-KLASSEN. På tungmetalljord (Cu, Zn, Pb). Lite undersøkt
5.3 SMÅBURKNE-KLASSEN. (Svartburkne-klassen). Sprekker i berg og mur, tørt. K= svartburkne
5.4 USTABIL MINERALJORD-KLASSEN. Flerårige planter, lysåpen, ustabil mineraljord. Mest i fjellet
5.4.1.1 Hestespreng-forbudet. Solifluksjonsjord, lavinebaner, i skogen. A= hestespreng
5.4.1.2 Sjernesildre- fjellsyre-forbundet. Sand og grus, lav- til mellomalpin. V= fjellsyre, stjernesidre, knoppsildre
5.4.1.3 Snøfrytle-forbundet. Kalkrik frostmark, mellom- til høyalpin
5.4.2.1 Bergveronika-forbundet. Kalkrik, tørr rasmark. V= skredrublom, B= reinrose, småsmelle
5.4.3.1 Skredarve-forbundet. Karbonat- og kalkrik rasmark
5.4.5.1 Klåved-forbundet. Forstyrra eller erodert av elver, næringsfattig. A= klåved
SNØLEIER OG ALPINE HEISAMFUNN
6.1 MUSØRE-KLASSEN. Langvarig snødekt mark. K= musøre, trefingerurt, krypsnømose, safranlav
6.1.1.1 Moselyng- musøre-forbundet. V= moselyng
6.1.2.2 Sildre- snøsoleie-forbundet. Noe ustabil jord
6.2 RABBESIV-KLASSEN. Vindeksponert. K= gulskjerpe
6.2.1.1 Rabbesiv-forbundet. Mellomalpin, konvekse terrengformer. V= rabbesiv
6.2.2.1 Greplyngheienes-forbund. Lavalpin, lav/mose dominert (øst/vest). V= greplyng, rypebær, melbær, gulskinn
6.3 BERGSTARR- RABBETUST-KLASSEN. Næringsrike fjellsamfunn. K= bergstarr, setermjelt, rabbetust, fjellsmelle
6.3.1.1 Reinrose-forbundet. Sparsomt snødekke, sub- og mellomalpin. V= reinrose
6.3.1.2 Flekkmure- harerug-forbundet. Noe bedre snødekke, artsrik. V= flekkmure
6.4 BLÅBÆR- BLÅLYNG-KLASSEN. Alpine lyng- og grasheier
6.4.1.1 Finnskjegg- stivstarr-forbundet. Bra snødekke, graminidedominert, næringsfattig. V= finnskjegg, stivstarr
6.4.1.2 Smyle- gulaks-forbundet. Noe mer næringsrik. V= harerug
6.4.1.3 Blåbær- blålyng-forbundet. Lyngvegetasjon, en del mose. V= blåbær, blålyng
SAMFUNN PÅ SKRINN JORD, ENG OG HEI I LAVLANDET
7.1 MAREHALM-KLASSEN. Artsfattige grasdominerte pionersamfunn på eolisk sandkyst
7.1.1.1 Strandkveke-forbundet. Ekstremt artsfattig, fra høyeste vannstand, fordyne
7.1.1.2 Marehalm-forbundet. Ustabile dyner, hvitdyner. K= marehalm, B= strandrug
7.2 TØRRBAKKE- KNAUSE-KLASSEN. Tørt, sand og grus, artsrike samfunn
7.2.1.1 Dvergsmyle-forbundet. Tørre knauser og sandige stier, kystnære strøk. K= blåmunke, stemorsblomst, V= dvergsmyle
7.2.2.1 Sandskjegg-forbundet. Stabiliserte sanddyner, grådyner. K= flerårig knavel, V= sandskjegg
7.2.2.2 Gulmaure-forbundet. (Navnløst-forbund). Slutta engvegetasjon på bakstrand. B= teiebær, ryllik,vill-lin, blodstorkenebb
7.2.3.1 Bergknapp- knavel-forbundet. Vid utbredelse på grunnlende. V= bitterbergknapp, smørbukk, broddbergknapp, lodden rublom
7.3 KALK- TØRRENG-KLASSEN. Små arealer på Oslo-feltets kalkbergarter. K= bakkemynte
7.4 BLÅTOPP- DUNHAVRE-KLASSEN. (Kultureng-klassen). Menneskepåvirka, mye gras, vanlig. K= vanlig arve, hundegras, rødsvingel, engrapp, småengkall, matsyre, fuglevikke, engkarse
7.4.1.1 Groblad-forbundet. Tråkktålende. V= groblad
7.4.1.2 Kamgras-forbundet. Sterkt tråkktålende, fotballbane. V= føllblom
7.4.2.1 Krypkvein-forbundet. Ned mot vann eller permanent tilsig, kan oversvømmes. O= krypkvein
7.4.2.2 Gåsemure-forbundet. Ned mot salt- eller brakt vann, noe påvirka av driftmateriale. O= gåsemure
7.4.3.1 Blåtopp-forbundet. Begrenset
produksjon p.g.a. lav næringsstatus eller stagnerende vann, overgangssamfunn
mot myr. K= engsoleie, O= lyssiv, hanekam, V= blåtopp, blåknapp, myrtistel
7.4.3.2 Soleiehov-forbundet. Fukt og næringskrevende arter, endel gras og mose. V= soleiehov, dikeforglemmegei, skogsivaks, fredløs, mjødurt
7.4.3.2.1 Soleiehov-underforbundet
7.4322 Mjødurt-underforbundet. Høyt, tett feltsjikt av nærings- og fuktkrevende arter, stabilt fuktig. O= sløke, V= klourt, kattehale, enghumleblomst, UV= vendelrot
7.4.4.1 Sølvbunke-forbundet. Friske, fuktige, kulturenger, noe uklar. K= ryllik, matsyre
7.4.5.1 Hestehavre-forbundet. Tørre, rike enger, mest slått, lavlandet. V= dunhavre, prestekrage, rødknapp
7.5 FINNSKJEGG- RØSSLYNG-KLASSEN. Gras- og lyngheier, avhengig av bruksformer, som er utdøende for å unngå gjennskoging. K= krekling, bråtestarr
7.5.1 Finnskjegg-ordnen. Grasheier og næringsfattige engsamfunn
7.5.1.1 Finnskjegg- kystmaure-forbundet. Beitegrasheier med tuedannende grasarter og beitetålende rosettplanter. K= tepperot, V= finnskjegg, kattefot, knegras
7.5.1.2 Heisiv-forbundet. Mest gras på tykke torvaktige humuslag. V= heisiv
7.5.2 Røsslyng-ordnen. Relativ tørr lynghei i
lavlandet
7.5.2.1 Purpurlynghei-forbundet. Ytre Vestlandet, avhengig av brenning, lite urter og gras.
7.5.2.2 Røsslyng-forbundet. Artsfattig, frodig lyngvegetasjon, avhengig av slått, beite eller brenning, liteurter og gras. K= røsslyng
7.5.2.3 Sandstarr- krekling-forbundet. Brundyner på sandkyst
HOGSTFLATE-, SKOGKANT- OG KRATTSAMFUNN. ALPINE OG
SUBALPINE HØGSTAUDESAMFUNN
8.1 DÅ- BERGSVINEBLOM-KLASSEN. Pionersamfunn på hogstflater og lysåpninger, nitrofile. K= klistersvinblom
8.1.1.1 Småsyre- bergsvineblom-forbundet. Podsol
8.1.1.3 Skogsalat- bergsvineblom-forbundet. Brunjord. V= skogsalat
8.2 SKOGKLØVER- BLODSTORKENEBB-KLASSEN. Skogkant,stauderike-, engliknende-, tørre- og mineralrike samfunn., kantarter. K= kung
8.2.1.1 Blodstorkenebb-forbundet. Varmt og tørt. V= blodstorkenebb
8.2.1.2 Skogkløver-forbundet. Noe fuktigere og dypere jord. V= skogkløver, skogvikke
8.3 TROLLHEGG- SLÅPETORN-KLASSEN. Kappe (mantel) av busksamfunn omkring skog. V= bjørnebær, skogvikke
8.3.1.1 Sandvier-forbundet. På stabilisert eolisk sand, Lista
8.3.1.2 Rose- slåpe- berberis-forbundet. Kappe mellom skog og havstrand eller dyrka mark. O= slåpetorn, krossved, steinnype
8.3.2.2 Rødhyll- selje-forbundet. Overgang til skog på næringsrik mark. K= trollhegg, V= rødhyll, selje
8.4 HØGSTAUDE-KLASSEN. Saftige urter og gras, dels med vier og fjellbjørk, subalpin - alpin
8.4.1.1 Turt- storkenebb-forbundet
8.4.1.1.1 Tystbast- ormetelg-underforbundet. Tørrere mark. UV= geiterams
8.4.1.1.2 Fjellburkne-underforbundet. Blokkrike forsenkninger i snøleier, lavinebaner. UV= smørtelg, matsyre
Storbregnefjellbjørkeskog-ass.
8.4.1.1.3 Geittelg- skogrørkvein-underforbundet. Fuktigere, mer torvmoser. UV= geittelg
8.4.1.1.4 Turt-underforbundet. Næringsrik, sigevannspåvirka. K= turt, tyrihjelm, fjellforglemmegei
Høgstaudefjellbjørkeskog-ass.
SKOGSAMFUNN
9.1 RØDPIL-KLASSEN. Flommarks- pile- og vierkratt
9.1.1.1 Mandelpil-forbundet. Langs stilleflytende elver
9.2 SVARTOR-KLASSEN. Næringsrike sumpskoger og vierkratt. K= svartor, istervier
9.2.1.1 Gråselje-forbundet. Flommark og mantel. O= trollhegg, pors
9.2.1.2 Gråor-istervier-forbundet. Sumpskoger. V=skogrørkvein
Skogrørkvein- istervier-ass. K= spriketorvmose
9.2.1.3 Svartor-forbundet. Rike sumpskoger. V= svartor, langstarr
Langstarr- svartor-ass.
Svartorstrandskog-ass. Ved bukter, svært næringsrik. A= klourt
Skjoldbær- svartor-ass. Svartorstrandskog på Vestlandet
9.3 BARSKOG-KLASSEN
9.3.1 Furuskog-ordnen
9.3.1.1 Boreale furuskog-forbundet. Våre fattigste skoger, dominert av furu eller bjørk. O= furu, blokkebær, islandslav
9.3.1.1.1 Torvmarksfuruskog-underforbundet
Furumyrskog-ass. Lyng og torvmoser, den fattigste barskogstype
Klokkelyng- furumyrskog-ass. Vestlandet
9.3.1.1.2 Fastmarksfuruskog-underforbundet. Store arealer
Lavfjellbjørkeskog-ass.
Krekling- fjellbjørkeskog-ass. Lyngrik
Lavfuruskog-ass. Tørr. O= kvitkrull, lys reinlav, grå reinlav, A= vaniljerot
Røsslyngfuruskog-ass. Humide områder. O= blokkebær
Storstyltefuruskog-ass. Humide områder, Vestlandet. A= storstylte
9.3.1.2 Sør-østlige furuskog-forbundet
Bærlyng- barblandingsskog-ass. Søylehaller med furu, tyttebær eller blåbær dominert. K= etasjehusmose, A= knerot, furuvintergrønn, skogjamne
Blåmose- eikefuruskog-ass. Grunnlendt langs Oslofjorden og Sørlandet. D= blåmose, eik
9.3.2 Granskog-ordnen
9.3.2.1 Granskog-forbundet. Klimaksvegetasjon, evt. bjørk. V= gran, stri kråkefot, nikkevintergrønn, prakthinnemose
9.3.2.1.1 Gransumpskog-underforbundet. V= linnea
Gransumpskog-ass. Konkave former, stagnerende fuktighet. A= grantorvmose, B= molte
9.3.2.1.2 Blåbær- bregneskog-underforbundet
Blåbær- småbregnefjellbjørkeskog-ass.
Blåbær- bregnegranskog-ass.
Blåbærskog-subass. Mest næringsfattig granskog, bonitet lav til middels. D= maiblom, skogstjerne, stri kråkefot
Småbregneskog-subass. Frisk-fuktig, bonitet middels til høy. D= hvitveis, hengeving, fugletelg
Storbregneskog-subass. Våt og næringsrik, bonitet høy D= skogburkne, sølvbunke, skogstjerneblomst, firblad, veikmose
Skrubbærbjørkeskog-ass. Blåbær- bregneskog på Vestlandet, med bjørk eller furu
Blåbærbjørkeskog-subass.
Småbregnebjørkeskog-subass.
Smørtelgbjørkeskog-subass.
Storbregnebjørkeskog-subass.
9.3.2.1.3 Lågurte- høgstaudebarskog-underforbundet. Varmekjær, næringsrik, ofte kalkrik, vikarierende for edelløvskoger
Lågurte- høgstaudebarskog-ass.
Kalkfuruskog-subass. Tørr, kalkrik, kantsamfunn i åpne bestand. B= einer, blodstorkenebb, kung, skogkløver, berberis
Lågurtegranskog-subass. Svakt podsolert, lavlandet, bonitet høy, artsrik og høyproduktiv. D= hengeaks, jordbær, teiebær, skogfiol, fingerstarr, blåveis, hassel, legeveronika
Høgstaudegranskog-subass. Fuktighet som storbregneskog og næringsforhold som lågurteskog, bonitet svært høy, brunjord. D= tyrihjelm, mjødurt, enghumleblom, skogburkne, lilundmose, hvitbladtistel
Lågurte- høgstaudebjørkeskog-ass. Vestlandet
9.4 EDELLØVSKOG-KLASSEN. K= bøk, eik, hvitveis, lundrapp
9.4.1 Eikeskog-ordnen. Relativ fattig eike- og bøkeskoger. D(mot bøkeskog-ordnen)= blåbær, smyle, maiblom
9.4.1.1 Eikeskog-forbundet Blåbæreikeskog-ass. Lyng- og mose dominert
Furu- blåbæreikeskog-subass. Tørr, grunnlendt
Gaukesyre- blåbæreikeskog-subass. Noe bedre mark. D= gaukesyre, skogfiol, hassel, gullris
Lågurteeikeskog-ass. Grasrikt feltsjikt. D= hengeaks, fingerstarr, skogfiol, blåveis
9.4.1.2 Fattig bøkeskog-forbundet
Smylebøkeskog-ass. Søylehaller, våraspekt, D(mot myskebøkeskog)= blåbær, maiblom, smyle
Blåbær- smylebøkeskog-subass. Den tørreste og fattigste bøkeskogen
Skogburkne- smylebøkeskog-subass. Friskere fuktig, i søkk og daler
9.4.2 Bøkeskog-ordnen. Rik edelløvskog, våre
artsrikeste skogsamfunn. O= ask, alm, tystbast, moskusurt, myskegras,
storklokke, firblad
9.4.2.1 Gråor- heggeskog-forbundet. Frisk-fuktig til våt mark. V= gråor, villrips, hegg, strutseving, skogsvinerot, skogstjerneblomst
Gråor- heggeskog-ass. Gråordominert, mest vanlige edelløvskog. D(mot gråor- askeskog)= gråor, hegg, strutseving
Gråor- askeskog-ass. Høgstaudeliskoger. A= gullstjerne, vårkål
Moldmose- askeskog-ass. Gråor- askeskog på Vestlandet
Snelle- askeskog-ass. Dominert av storvokst ask, fuktig, kalkrik. Sjelden. A= skavgras, D= enghumleblom, skogsnelle, sumphaukeskjegg
Gråor- almeskog-ass. Kjølige områder, Vestlandet og Trøndelag. Nokså sjelden
Slakkstarr- svartor-ass. Ytre Vestlandet sør. Sjelden. A= svartor
9.4.2.2 Bøkeskog-forbundet. Tørr, rik edelløvskog, ekstra varme lokaliteter. V= lønn, barlind
9.4.2.2.1 Lind- lønn-underforbundet
Alm- lindeskog-ass. Solvarme lier, innslag av gran, ofte smale forekomster. A= alm, lind, krattfiol, vårerteknapp, sanikkel, lerkespore
Kusymre- almeskog-ass. Alm- lindeskog på Vestlandet
9.4.2.2.2 Rik bøkeskog-underforbundet. Størst produksjon av trevirke. Sjelden
Myskebøkoskog-ass. Søylehaller. A= myske, tannrot, skogsvingel
-------------- | | | | --------------